Det var ikke en helt vanlig dag, akkurat. Jeg satt på Dollys med pappa, stemamma og brødre, noe som ikke er dagligdags for meg siden de bor på andre siden av landet. Men det var likevel en hverdag på pizzaresturant med familie. Så ringte Sondre og, eh, det jeg er fristet til å si er "slapp bomben". Så da sier vi det da. Sondre ringte og slapp bomben om bomben i Oslo.
Det er først nå jeg er kommet hjem og lest aviser og sett facebook-oppdateringer at det virkelig begynner å gå opp for meg hva som har skjedd. Angst-symptomer fra helvete og tilbake; hjertet slår fort, det er tungt å puste, jeg er kvalm og svimmel. Det er så absurd skremmende hva som har skjedd.
Så derfor trenger jeg å avreagere. Her er pusekos til dere, nå skal jeg gå og mosekose pusen min som ligger på sofaen. Trenger varm pels mot ansiktet nå.
Varm pels mot ansiktet kurerer alt.. vel.. bortsett fra pelsdyrallergi da xD Det er en ufattelig tragedie det som har hendt, men den virkelige testen består i hvordan vi som samfunn velger å reagere på det som har skjedd. Jeg ser ikke uten videre lyst på det.
SvarSlett