Happy hour

Pre-dinner cocktail, Botanist gin og Fentimans tonic.

Vi er udugelige på å grille, forresten. Grillen ble for kald innen vi begynte å legge ting på den, haha.

Fuck U

 (C) Sondre B.

Dere kan jo gjette hvem jeg dedikerer denne sangen til i dag... Placebo - Fuck U, for de som lurer. En høyst passende sang i disse tider...

There's a look on your face I would like to knock out
See the sin in your grin and the shape of your mouth
All I want is to see you in terrible pain
Though we won't ever meet I'll remember your name

Can't believe you were once just like anyone else
Then you grew and became like the devil himself
Pray to God I can think of a kind thing to say
But I don't think I can
So fuck you anyway

You are scum
You are scum
And I hope that you know
That the cracks in your smile are beginning to show
Now the world needs to see that it's time you should go
There's no light in your eyes and your brain is too slow

Can't believe you were once just like anyone else
Then you grew and became like the devil himself
Pray to God I can think of a kind thing to say
But I don't think I can
So fuck you anyway

Bet you sleep like a child with your thumb in your mouth
I could creep up beside, put a gun in your mouth
Makes me sick when I hear all the shit that you say
So much crap coming out, it must take you all day

There's a space kept in hell with your name on the seat
With a spike in the chair just to make it complete
When you look at yourself do you see what I see?
If you do, why the fuck are you looking at me?

There's a time for us all and I think yours has been
Can you please hurry up, 'cause I find you obscene
I can't wait for the day that you're never around
When that face isn't here and you rot underground

Can't believe you were once just like anyone else
Then you grew and became like the devil himself
Pray to God I can think of a kind thing to say
But I don't think I can

So fuck you anyway

Police bells & church sirens

 

Så langt virker det som om alle "mine" er trygge. Man vet aldri om det er noen man kjenner, eller kjenner til, er påvirket, for man møter mange mennesker i løpet av livet som man ikke beholder kontakt med for alltid. Men så langt ser det trygt ut.

Jeg har så utrolig, utrolig vondt inne i meg. Jeg tenker på alle de stakkars barna på Utøya som er redde, kalde, kanskje alene, kanskje skadde, som kanskje har sett venner bli skutt og drept. Jeg tenker på familiene som står på fastlandet og ikke vet om deres barn, barnebarn, bror eller søster er i live. Jeg tenker på de menneskene som var på jobb som vanlig, som plutselig ble fanget i en eksplosjon av frykt og usikkerhet.

Jeg tenker på at jeg gikk på skole et kvartal unna eksplosjonen. Hvor mange ganger har jeg ikke gått forbi der? Jeg ser bilder av gatene som var min hverdag, dekket av glasskår og skadde og redde mennesker. Jeg tenker på menneskene jeg kjenner som jobber og bor i gatene rundt.

Dette er forferdelig. Det finnes ikke ord.

Jeg tilbragte dagen med pappa, stemamma og brødre. Sondre ringte meg når han hadde hørt om eksplosjonen fra en kunde. Det var så absurd da at jeg ikke greide å ta det inn over meg. Først når jeg kom hjem, og begynte å lese nyheter og følge med, begynte det å gå inn hva som har skjedd. Jeg fikk en veldig sterk følelsesmessig reaksjon, og kroppen er fortsatt ganske lammet av angstfølelser. Dette er forferdelig skummelt. Mange sier "vi må ikke la oss skremme!". Men jeg tenker; om vi ikke blir skremt, så er vi blitt for kalde. Selvfølgelig skal vi bli redde. Men vi skal ikke la det hindre oss i å leve videre, og å fortsette kampen mot hendelser som dette.

In the midst of chaos

Det var ikke en helt vanlig dag, akkurat. Jeg satt på Dollys med pappa, stemamma og brødre, noe som ikke er dagligdags for meg siden de bor på andre siden av landet. Men det var likevel en hverdag på pizzaresturant med familie. Så ringte Sondre og, eh, det jeg er fristet til å si er "slapp bomben". Så da sier vi det da. Sondre ringte og slapp bomben om bomben i Oslo.

Det er først nå jeg er kommet hjem og lest aviser og sett facebook-oppdateringer at det virkelig begynner å gå opp for meg hva som har skjedd. Angst-symptomer fra helvete og tilbake; hjertet slår fort, det er tungt å puste, jeg er kvalm og svimmel. Det er så absurd skremmende hva som har skjedd.

Så derfor trenger jeg å avreagere. Her er pusekos til dere, nå skal jeg gå og mosekose pusen min som ligger på sofaen. Trenger varm pels mot ansiktet nå.

Soulmates never die

 

(C) Sondre B.

8. juli for 5 år siden våknet jeg fyllesyk hos bestevenninna mi i Langesund. Jeg hadde tjue minutter på meg fra jeg karra meg opp av senga, til bussen hjem gikk. Vel hjemme hadde jeg en time på meg til å dusje, skifte og pakke før jeg måtte løpe ut døra igjen (noe som forsåvidt førte til at jeg glemte alt av toalettsaker på stuegulvet). Setter meg på en ny buss, en buss jeg aldri har tatt til et sted jeg aldri har vært. Det er litt over en times busstur langt inne i Drangedalsskogen. Vel fremme blir jeg møtt av gutten jeg er forelska i og venninna hans. Vi sitter og skravler en stund, så drar jeg og han hjem til han.

Vi ligger på senga og prater om turen til Kr. Sand vi skal ta om et par dager, og festivalen vi skal på sammen etter det, idét det greier å ramle elegant ut av munnen min: "Apropos sammen... Er vi det nå?". Jada. Det var vi.

Så jeg sitter her og tenker tilbake på jenta som for fem år siden på minuttet løp rundt hjemme som en stressa kanin, som ikke visste at gutten hun skulle treffe, om fem år kom til å være hennes ektemann.

Flaks for meg forresten at gutten jeg forelska meg i var ganske androgyn og dermed hadde sitt eget lille lager med sminke, for ellers hadde jeg sliti den neste uka som fulgte etterpå altså.

Fem år er ca. 4.5 deler av livet jeg har levd så langt. Fem år er halvparten av mitt "voksne" liv (mao den tida jeg virkelig husker). Fem år er den delen av livet mitt som var verdt å leve.

I kveld skal vi ut på den fine resturanten på brygga og spise, han skal ha på seg dress og jeg skal ha på meg den fine kjolen jeg kjøpte på bryllupsreisa som så langt har hengt ubrukt i skapet. Vi skal spise digg mat, ha latterkrampe om teite ting, bitche om kjipe ting, mimre tilbake, prate om alvorlige ting, og innimellom få en tanke om "gud, jeg lurer på hvordan jeg skulle greid livet uten deg som sitter ved siden av meg".

Punked out with a Marie Antoinette twist

Jeg elsker dette bildet fra filmen Marie Antoinette av Sofia Coppola. Første gangen jeg så filmen var det bare "WTF? Nå ser jeg synes, jeg synes jeg så et par Converse i bakgrunnen..." *spole tilbake, sette på pause* "Wooooah! Sykt kult!"

For litt siden begynte favorittskoene mine å gå i stykker. Så dermed var det igang med leting etter noen som kunne erstatte dem. Jeg fant mye fint, men... Alt var fjorårets sesong, og dermed utsolgt overalt. Smålig kjipt. Og så... fant jeg et par sko fra Iron fist, som i tillegg til å være generelt dritfete, i min mening fanger nøyaktig stemningen i bildet over.

Jeg ELSKER dem. Punked, uvanlige, gode å gå med, og med et litt barokt Marie Antoinette-preg med den gylne blonden og fløyelssløyfen. Awesome. Jeg skal riktignok innrømme at jeg har fjernet de rsa hodeskallene, det ble litt too much på den skoen syntes jeg, så de skal nok få nytt liv et annet sted.

Water once or twice a week

 

Hmm. Jeg har jobbet i blomsterbutikken i litt over en uke, og hatt to "ordentlige" dager på jobb. Og allerede merker jeg at hey, jeg er faktisk blitt skikkelig interessert i blomster. Orkidéer mest av alle de vi har på jobb, faktisk. Det trodde jeg ikke kom til å skje. Jeg hater jo orkidéer. Men så trodde jeg at en orkidé var slik som denne og dett var dett:

Men det er jo bare én type... En Phalaenopsis, for å brife at jeg har fått meg litt kunnskaper. Det finnes ganske mange andre. Så mange spennende, rare, stygge, søte og kule at jeg ikke helt skjønne hvordan den dødsens kjedelige phalaenopsisen har blitt så populær. Men det er vel samme greia som at folk flest syns at Friele er bra saker, at Black Tower er en god hvitvin og at Jack Daniels er den beste whiskyen; smaken til folk flest suger.

Morsomme fakta om orkidéer: Det finnes ca. 25.000 forskjellige arter, spredd over seks kontinenter. Det er fire ganger så mange arter som pattedyr, og dobbelt så mange som fugler. Orkidé er en "parasittplante"; den vokser ikke i jord, men i mose, eller gjerne oppe blant tretoppene. I treet, ja. Er en grunn til at orkidéer skal pottes i bark eller mose, ikke i jord (da dør de). Orkidéer står forøvrig for ca. en fjerdedel av jordklodens blomstrende planter. Tenk på det neste gang du står i en uendelig hvitveiseng... Vanilje kommer forresten fra orkidéer. Det er en egen art som produserer en frøpod, som da er det vi kjenner som vaniljestang. Fancy?

Sånn, nå skal jeg bombardere dere med fine bilder.

It all ends today

 

Om ca. fire time står jeg utenfor Skien kino for å se premieren på Harry Potter and the Deathly Hallows pt. 2. Det er slutten på et 13 år langt eventyr.  I 13 år har jeg alltid ventet på noe. Ny bok, ny film. I dag tar det slutt. Nå er det over. Selv om en liten del av meg kommer nok til å fortsette å vente frem til 2016.

Så dermed... Så tar jeg en 30 days challenge-på 30 minutter ca. Warning: Here be spoilers.

Day 1: Your fave book.

Er nok uten tvil The goblet of fire.
Day 2: Your fave movie.

Philosophers Stone og Deathly Hallows pt. 1. Fordi det er de filmene som ikke bare har holdt seg true til historien i boken, men som også har greid å fange stemningen. De er rett og slett mest riktige.
Day 3: Is there any of the films adaptations that have made you angry because they’ve ignored important parts of the book.

Herregud... Ikke få meg til å begynne å rante i vei om The order of the phoenix og The half-blood prince. Særlig ikke HBP. Fy fader.
Day 4: Least fave female character and why.

Hmmm... Antagelig Ginny Weasley. Jeg synes ikke hun er noe særlig, hun har ikke noe spesielt ved seg i det hele tatt.
Day 5: Fave male character and why.

Oh, den er vanskelig... Toss-up mellom Harry, Draco, Dumbledore og Sirius.
Day 6: What house would you want to be in.

Gryffindor <3
Day 7: Fave female character and why.

Luna er best i hele verden. Professor McGonagall er også episk fet.
Day 8: What do you think would be your fave lesson.

Defence against the dark arts, og Herbology.
Day 9: Least fave male character.

Lucius Malfoy. Bleh. Irriterende fyr.
Day 10: Horcruxes or Hallows.

Hocruxes. Redde verden over personlig vinning any day.
Day 11: What character would you say you are most like.

Blanding av Luna og Hermione.
Day 12: Fave ship.

Harry x Draco <3
Day 13: Least fave movie.

Half blood prince. BLEH.
Day 14: Team Voldermort or Team harry.

Team Harry.
Day 15: Who would be your best friends at hogwarts. (three only)

Luna, Harry, Hermione (og Weasleytvillingene, de eier)
Day 16: Fave professor

McGonaglall!
Day 17: Are you excited about The Deathly Hallows movie or scared it won’t do the book justice.

Jeg var ekstremt skeptisk. Ekstreeeeemt. Noe som ga meg en like ekstremt positiv overraskelse når jeg så Part 1. Jeg er sålangt veldig fornøyd.
Day 18: Least fave book.

Prizoner from Azkaban. Aldri greid helt å klikke med den.
Day 19: Do you prefer the books or films.

Bøkene uten tvil. Det er spennende med filmene, men de er ikke bra nok.
Day 20: If you had to meet one member of the cast, who would it be.

Ooooooh... Veldig vanskelig. Men det hadde nok faktisk blitt Tom Felton (Draco Malfoy), for å kunne si hvor utrolig imponert jeg er av hvordan han spiller Draco i sjette filmen.
Day 21: Out of all the characters that died, if you could bring one back, who would it be.

Sirius!!!! </3
Day 22: Harry Potter or Twilight

Jeg var så ekstremt sterkt fristet til å slette dette spørsmålet. De to har NADA med hverandre å gjøre. Bah! Møkkatwilight.
Day 23: Any part of the books/movies that makes you cry.

Opptil flere. Når Sirius dør, når Dumbledore dør, når Weasley-tvillingen dør, når Harry gjør seg klar til å gå ut i skogen for å dø...
Day 24: Any particular scene you wished would have been put in the movie but it wasn’t.

Ooooh... Hjerneteppe nå gitt.
Day 25: Nineteen years later. Are you happy how it turned out, or do you wish something was different, ie Neville married Luna.

Jeg er generelt ikke happy med epilogen. Enten burde hun skrevet en skikkelig utfyllende epilog, og fortalt hvordan det gikk med ALLE, eller så burde hun droppet det.
Day 26: If you could be able to work one spell without a wand what would it be.

Hmmm.. Accio, kanskje. Eller Reparo. Men det feteste hadde vært å ha en skytsverge.
Day 27: Would you rather own The Invisibility Cloak, The Resurrection Stone or The Elder Wand.

Invisibility cloak.
Day 28: Do you listen to Wizard Wrock, what do you think about it.

Neh.
Day 29: Did you enjoy A Very Potter Musical.

Har ikke sett.
Day 30: What affect has Harry Potter made on your life and how much does it mean to you

Jeg venter fortsatt på brevet mitt til Hogwarts, enkelt og greit.

Show me how you burlesque

 

(C) Sondre B

Da erklærer jeg herved Fire and Whispers for klar til publisering. Meget fornøyd med hvordan utseendet ble, om jeg får si det selv. Må sikkert finpusse litt etterhvert, men slik er det alltid.

I dag har vært en særdeles uspennende dag, så jeg har ikke så mye å dele akkurat. Kommer sterkere tilbake, ville bare ha en unnskyldning for å poste bilde av meg selv i korsett ^^

Randomhet

Her er et random innlegg med et bilde og litt lang tekst for å hjelpe til i designprosess, dudidudi. Jeg vil at kjøkkenet mitt skal se sånn ut as.

Do you wanna be the animal to take me apart?*
Break my patience.
Corrupt my sacred art.

'Do you promise to be with me if I beg and I crawl'

'In my darkest mood'

Through the private wars,

Will you stay,
Even when the drugs have gone?
For it wont be long.
Before I stumble,
'Turn into the actors crown'
It just wont come down.

In fire in whispers.
I would die for a million years.
I promise to be your rockstar,
But then promises don't mean anything anymore...

'In the summer of plenty, fathers and correcting'
Of excuses,
Of our need to win.
To ourselves we unite
We can be the new beginning.
Digging up treasure.
Taking the time to love and to live and to sin and to stay,
Even when the drugs were gone.
So I sing this song to you on our island,
Of never ending poetry.
Its just us, you and me.

In fire in whispers.
I would die for a million years.
I promise to be your rockstar,
But then rockstars don't mean anything anymore...