Come undone

 

Det er nok på høy tid jeg kommer meg til legen nå. Jeg har i nesten to år gått rundt med tanker i bakhodet at jeg har en form for mild ME. Det er over tre år siden jeg kjempet meg ut av depresjonen. Og likevel er energinivået mitt og tålenivået mitt langt under der det burde være. I perioder er det bedre, når alt er bra og fint (og jo varmere og lysere det er ute, jo bedre har jeg det, men selv midt på sommeren er det ikke idéelt). I dag er det 3 dager siden jeg hadde første utplasseringsdagen min, og jeg er fortsatt utslitt. Føler for å gråte ved tanken på at jeg skal tilbake i overimorgen. Jeg orker ikke, jeg er så sliten. Jeg tvinger meg selv gjennom så alt for mye som det er. I dag er jeg alene hjemme, og jeg har hatt møte hjemme med en fra SPCA, laget meg middag, og nå prøver jeg å tvinge meg selv til å gå ut og gå en tur. Selv om jeg har migrene og hele kroppen verker. For jeg har gått opp i vekt igjen, og jeg orker ikke føle meg feit lenger. At kroppen ikke takler mer aktivitet må jeg bare ignorere. For om jeg skulle lyttet til kroppen, hadde jeg ikke gjort noenting. Men det går jo ikke. 

Føler meg ikke bra nå i det hele tatt. Vil ringe Sondre og tigge ham om å komme hjem. Vil trøstespise. Vil legge meg i senga og gråte. Men kan ikke. Jeg kan ikke gi opp, jeg må bare fortsette å pushe meg selv til den dagen kroppen kollapser og jeg ikke har noe annet valg enn å roe ned for en stund. 

Way out

Det skjer mye for tida. Vi har begge vært syke, Sondre har fått ny jobb, økonomien er usikker en stund til, jeg har hatt veldig lavt energinivå, jeg har hatt første time hos nye psykologen min (vi hadde veldig god kjemi, deilig), neste fredag har jeg første praksisdagen på Mester Grønn, plussgradene har kommet og solen begynner så smått og varme. I dag satt vi ute i sola på Jonas B. med Malene og drakk årets første utepils (eller utevin, i Sondre sitt tilfelle).

Så det er er noe bra, noe kjipt, noe helt ok. Men jeg er frustrert. Og har innsett at jeg har vært det lenge. Kreativt frustrert. Det er ikke til å komme utenom at jeg er et kreativt, skapende menneske. Jeg trenger å gjøre noe, skape noe vakkert. Men skapersjelen min fungerer dårlig sammen med en kropp og hjerne som ikke kan noenting. Jeg eier ikke rytme eller kroppsbeherskelse, så jeg kan ikke danse. Jeg synger som en kråke og er tonedøv. Jeg har null rytme eller musikalitet, så jeg kan ikke spille noe instrument. Etter x år på tegnekurs og 3 år tegning på videre, kan jeg fortsatt kun såvidt tegne en strekmann. Maling og skulpturering er jeg like dårlig på. 

Jeg trodde en stund kanskje foto kunne bli min ting, men jeg har ikke tatt et bilde jeg er fornøyd med på halvannet års tid eller mer, og jeg har ikke inspirasjon lenger. Jeg får det ikke til, det blir bare ikke bra. For ikke å nevne at jeg ikke orker følelsen av å alltid være dårligst uansett. Det suger å ha en hobby som flere av vennene dine har drevet med i mange år fler enn deg. 

Jeg skal stadig lære mer å strikke. Eller kanskje hekle. Også skal jeg lære meg å sy. Men jeg innser at jeg driver og utsetter det ubevisst, for jeg orker ikke enda en ting jeg er dårlig på. Foreløpig greier jeg forsatt såvidt å leve i illusjonen om at jeg er en kreativ og skapende person. 

Jeg har også kjempelyst til å lære meg digital painting. Jeg har en supergammel tablet som jeg har prøvd meg litt med, og det er gøy. Men, den er gammel og dårlig, og jeg sliter med å ikke kunne se hva hånda mi driver med. Jeg ønsker meg en tablet med skjerm, men det kan jeg bare drømme om; de koster 10.000kr. Heh... Som om jeg har råd til det med det første.

Samtidig ønsker jeg meg nytt kamera. Så er spørsmålet da; hva skal være høyest prioritert? Å bruke penger på en drøm jeg vet er umulig, eller på en drøm som antagelig er like håpløs? 

Tror jeg bare skal gi opp, og bli vaskedame eller noe. Legge alle kreative drømmer på hylla en gang for alle.

This is hardcore

Tilbragt mesteparten av dagen med å nerde delux. Drømme om JordanCon, DragonCon og cosplays. Og dermed tilbragt mye tid på Etsy. Jeg skal ikke kjede dere med cosplay-tanker.. Men jeg fant mye annet fint på Etsy når jeg først var der. Så her er dagens Etsy-forelskelser.

Poncho, som har en hette som ikke synes på bildet.

Oooog.... Nå skal jeg fortsette å geeke.

She paints her face to hide her face

I går kom Arja med øyenskyggene jeg hadde bestilt fra Coastal Scents. Gleder meg til å begynne å leke med dem! Jeg kjøpte to av Go-palettene, med tolv farger i hver, de ser slik ut:

Beijing:

Paris:

Jeg har 88 Ultra Shimmer Palette fra CS fra før av, og er veldig fornøyd med kvaliteten på skyggene deres. De er lette å jobbe med, sitter godt, og er veldig bra pigmentert. En av tingene jeg er mest fornøyd med når det gjelder Paris og Beijing-komboen, er at de kan brukes på kryss og tvers av hverandre, det er veldig harmonerende farger. Og toner som passer godt til mine egne farger.

Bare synd planene er å bare være hjemme i kveld, slik at jeg ikke får lekt med dem helt enda...

Unicorns and uniforms

Ooooh.... Jeg vil shoppe.

Jeg ELSKER virkelig Queen of Darkness...

Teatime, Alice

 

Jeg ELSKER denne idéen med tekanner som blomstervaser. Skal så stjele. Kombinerer to ting jeg digger. 

Vil ha sol og sommer, og et hus med hage.

Lightning

Dette driver jeg med om dagen; Final Fantasy XIII-2. Jeg kommer tilbake med en "anmeldelse" når jeg er ferdig. Men så langt liker jeg spillet veldig veldig godt! Merker jo selvfølgelig at det er et "sidespill", på godt og vondt. Hvis Square Enix nå bare kan skynde seg litt med XIII: Versus...

The Dragon Reborn

 

Fortune rides like the sun on high
with the fox that makes the ravens fly.
Luck his soul, the lightning his eye,
He snatches the moons from out of the sky.

When the Wolf King carries the hammer, thus are the final days known. 

When the fox marries the raven, and the trumpets of battle are blown.

Fortsatt helt, totalt Wheel of Time-dilla. Re-read, FAQs, inngående analyserende blogger... Gimme.

I need a geek friend.