Dreams and nightmares

En stor drøm, en drøm jeg ikke visste jeg hadde, har gått i oppfyllelse. Jeg har fått drømme"jobben". Jeg er nå markedsansvarlig SPCA Telemark. Jeg får lov til å jobbe med en av de aller største hjertesakene mine: redde dyr som ikke har et hjem. Jobbe for å fremme dyrevelferd. Det er helt fantastisk, og jeg har ikke ord for hvor godt det er. Jeg har fått den jobben jeg tror jeg er absolutt flinkest til; jobben min er å skaffe sponsorer og donasjoner, bedriftsavtaler, og å være PR/media-ansvarlig. Nydelig.

I andre deler av livet går ikke ting fullt så bra. Jeg har det tungt for tiden, det er mye småting som sammen gjør at ting er tøft nå. Jeg vet ikke hvordan fremtiden blir etter nyttår. Jeg sover dårlig, har mye mareritt, er mye sliten og energiløs. Holder meg oppegående med tanken på at snart, snart er bestevenninnesøsteren min hjemme. Det gleder jeg meg til.

Strange love

Strange how
You control my every little move now
Hanging from your strings is all I know
Starring in your puppet show
Never let me go
Strange love 

Even though you hurt me I feel blessed love
Baby I'm your puppet on a string
Making me tumble and swing
Trouble's what you bring
Strange love  

Koop - Strange love

Untitled 1

Smerter. Hele tiden. Konstant. Uansett om jeg sitter, står, går eller ligger. Det er alltid smerter i føttene mine. Akkurat nå er det ikke så ille, nå er det vel bare en firer. Lett svie, generelt varm "solbrent" følelse. Tidligere i dag var verre. Da kjentes det ut som om jeg gikk barbeint rundt på en nålematte, og oppå nålene lå det brennesler og brannmanettråder. Selv med to par tykke, myke sokker, og myke tøfler.

Noen dager må Sondre nesten bære meg rundt i leiligheten. Egentlig burde jeg nok sitte stille mest mulig. Men det greier jeg jo ikke. Jeg må se mennesker, ha frisk luft. Reise avgårde og treffe den elskede familien. Møte nye og gamle venner til en kaffe eller øl. Ut med kameraet. Jeg må gjøre noe, jeg må leve litt.

Tør ikke helt tenke på hvor mye av en dag som går med til føttene mine. Det være seg å pelle død hud, smøre på fuktighetskremer og kortisonkremer, ta av og på sokker, eller bare stoppe opp et hjerteslag for å gispe av smerte når jeg tråkker ned feil. Jeg sover lite om nettene, for jeg våkner av at det gjør vondt, og blir liggende våken.

Av og til gråter jeg. Men for det meste er jeg for sliten til å gråte.

Akkurat nå er den ene fingeren min inntullet i bandasje, som igjen dekker plastfolie, som igjen dekker flytende kortisonoppløsning. Det er den neglen som har sett forferdelig ut i flere uker, nå begynte også huden rundt å "råtne bort". Så jeg prøver å redde den. Men fingeren er kjempeøm og vond, og jeg er redd for å se at neglen har løsnet av når jeg tar av bandasjen igjen. Så jeg venter til i morgen, når Sondre er hjemme.

I kveld vil jeg danse. Sitter og ser Youtube-klipp med burlesque-danserutiner, og hopper litt i sofaen. Klør i hele meg til å ut på gulvet og danse. Men jeg kan ikke.

Denne jævla psoriasisen dreper meg sakte, men sikkert nå. Jeg var så godt i gang i sommer. Jeg levde, virkelig levde livet. Nå har jeg bare en svak skygge igjen.

Blue skies brings tears

Det føles ganske absurd å sitte her på et fly og skrive blogginlegg.

Jeg elsker å fly. Alt før flyvningen er stress; pakke, transport, innsjekking, sikkerhetskontroll, finne riktig gate... Men det er verdt det. Når flyet bryter skylaget, og du ser himmelen bre seg ut rundt deg... Det er fantastisk.

Klokken er ti over åtte om morgenen. Når vi tok av fra Skien var det mørkt. NÅr vi landet i Bergen var det halvlyst, men grått, blåsete og regnete. En halvtime senere letter vi fra Bergen igjen... Og nå har solen stått opp. Det er sol på ansiktet mitt, det er varmt og vakkert.

Jeg beundrer skyriket under meg. De store, massive fjellene, de bølgende slettende, de florlette dammene... Det likner så på landskapet det skjuler, men det er hvitt, vakkert og grenseløst.

Lag pÅ lag, fra det mørkeste blå til selvlysende gull. Jeg ser drager som leker i skyggedalene og alver som danser på gyldne enger. Det er magi.

Mennesket er ikke skapt for å se denne skjulte verdenen. Jeg tenker på de utallige billionene med mennesker som har tråkket rundt på denne jorden, og hvor få av dem som har vært over skyene. Derfor føles det så enormt spesielt.

I stormskyene tidligere så jeg det som ikke kan kalles annet enn porten til himmelen. I den grå veggen utenfor flyvinduet åpenbarer det seg brått en tunnel. I enden flommer det mykt, gyllent lys over de mørke og sinte gråskyene. Et kvart sekund senere er tunnelen borte.

Jeg blir nesten religiøs av å fly. Men mest av alt blir jeg bare veldig sliten.

Dette innlegget har blitt skrevet av og på i tre timer, nå sitter jeg på en fremmed ferje i en kjent fjord. Jeg skal hjem; Vestnes here I come.

Fur and gold

Jeg er ekstremt imot pels. Det er en totalt unødvendig industri, som jeg synes det er totalt uholdbart at fortsatt finnes i Norge.

I vår moderne tid trenger vi ikke pels for å holde varmen. Det finnes utallige andre alternativer. Dagens pelsproduksjon går til jåleri; en pelskant på en jakke, dusker på et skjerf eller en lue, eller en kåpe til rike vestkantfruer... I fjor vinter var "bjørnefitta" noe av det mest populære en kunne tre på hodet, og de mest fashionable fashionistaene skulle ha i ekte pels... Why? Det er faktisk ikke så kaldt her at det finnes én eneste god nok grunn til å velge ekte pels fremfor fuskepels.

Jeg har ofte fått slengt i trynet "men du som er imot pels, du har vel ikke skinnsko heller da, eller ullgensere, eller plagg av silke". Jeg synes overhodet ikke at lær, ull og silke kan sammenlignes med pels. Skinn er et biprodukt av slakteriprossessen; når et dyr først må dø, er det bedre å utnytte mest mulig av det. Når det gjelder ull og silke, så er det ingen dyr som må dø for at det skal bli klesplagg av det (bemerk: merinoull derimot kan være litt sketchy, ikke fordi at man dreper dyr, men pga. måten austraulske sauebonder behandler lammene. Så merinoull bør man være forsiktig med).

Pels derimot... Et dyr blir født i fangenskap, holdt i små bur hele livet, får aldri gå fri én eneste dag i hele sitt (ekstremt korte) liv, alt bare for at du skal få en fin krage på jakka di. Hvor i alle dager er det forsvarlig?

Jeg synes det er helt ok at du lager deg en kant på jakka di, om du selv har skutt en vill kanin eller hare under jakt. For det er et dyr som har levd et fritt og naturlig liv.  Men pelsindustrien? Den må  dø. Den burde vært utryddet fra dette landet for lenge siden... Og alle mennesker som driver pelsfarmer, burde prøve å leve i en uke, slik de tvinger dyr til å leve hele livet...

La det også være sagt: Jeg oppfordrer INGEN til å begå hærverk på pelsfarmer, eller befri dyrene. Dyr født i fangenskap greier seg ikke alene i naturen, du dreper kun dyrene på en annen måte.

En annen ting man bør være oppmerksom på, forresten, er slangeskinn og krokodilleskinn... Dette er også dyr som blir drept kun for skinnet sitt, og de blir gjerne flådd levende. Heller ikke noe man burde oppmuntre til ved å kjøpe ekte.

 

You keep your skin, I'll keep mine. 

The sparkling diamond

Det er ingen tvil om hva som er min favorittfilm i hele verden... Moulin Rouge. Det er en fantastisk film, hvertfall hvis du greier å se hvor brilliant laget den er. For det første, musikkbruken er amazing. De blander Nirvana med Elton John, Beatles med Madonna, David Bowie med Christina Aguilera... Kostymene og kulissene er fantastiske, dekadente og luksuriøse. Filmen er fylt av frempek, allerede i løpet av de første ti minuttene blir du fortalt hele resten av filmen, uten å skjønne det.

I bryllupet spilte vi "Come what may" i kirken... Og det er vel det eneste jeg husker ordentlig fra kirken. Det var fantastisk vakkert. Der og da var det bare meg og Sondre, oss i vår egen liten boble. Jeg sang og gråt og det var nydelig.

Jeg elsker hvordan teaterstykket hele tiden følger hvordan historien utfolder seg... Hvordan de greier å blande store, fargerike musikalske numre, med stille, korte, mørkere melodier.  Det er humor, drama, dysterhet, og de hopper fra det ene til det andre uten pause, uten at det føles unaturlig ut... Så enkelt, så vakkert.

Æsj, det blir bare kleint når jeg prøver å beskrive her hvor fantastisk den er. Bare se den. Og har du sett den før, se den igjen.

Det er nok ingen tvil at denne filmen er "skyld" i hvor glad jeg er i burlesque. Forelsket meg i filmen som 12-13åring. Satine var første nicket mitt på chat.no, hvor jeg hang i min internettungdom. Bortsett fra at jeg stavet det feil da... Så det ble Satin. Jaja.

 

Never knew I could feel like this, like I've never seen the sky before

The greatest thing you'll ever learn 

is just to love and be loved in return

How wonderful life seems, now you're in the world

Seasons may change, winter to spring
But I love you, until the end of time

But Christian loves me. He loves me. And that is worth everything.

Come what may

Protect, respect, love

De fleste som kjenner meg, vet at det er én ting jeg er lidenskaplig opptatt av... Dyrevelferd. Det er lite som gjør meg så sint som dyr som blir, om ikke mishandlet, så ikke behandlet slik de fortjener. Uansett om man har en hamster eller en hest; dyr krever tid, energi og penger. Over en lang periode. Hamster og rotter lever i gjennomsnitt to år, mens en hest og en katt kan begge bli godt over tjue år gamle.

Alle dyr har forskjellige krav. Men felles er at alle trenger lek, oppmerksomhet, sosialisering, trening, kjærlighet og stell. Alle typer dyr kommer med kjedelige, ekle jobber, som må gjøres. Det er en stor forpliktelse å ta seg av et dyr.

Særlig katter er jo min store kampsak. Jeg er ikke av dem som mener å ha innekatt er dyreplageri (naturlig nok, mtp på at jeg har to selv), men det må isåfall gå på visse betingelser. Aldri en katt alene, kattene skal ha gode leke/utforskningsmuligheter, og den skal få det beste du kan tilby. Dvs. det beste fóret (nei, du får ikke kjøpt det på matbutikken), et godt klore/klatrestativ som passer til din katt, en ren do, og masse kjærlighet og oppmerksomhet fra deg som eier. Og uansett om du har inne eller utekatt: kastrer katta di. Eller steriliser, om det er en hannkatt. Det er ALT for mange katter og kattunger som ikke har et hjem. Verden er mer enn metta på katter. Med mindre du har en rasekatt som skal avles på, er det ingen unnskyldning som er god nok grunn til å la vær å kastrere. Det samme gjelder forsåvidt hunder.

Jeg blir så sint jeg ser narkomane som går rundt med hunder, å se gjennom gies bort-delen på Finn.no skjærer i hjertet, jeg blir trist og sint og frustrert og overveldende hjelpesløs når jeg leser avisartikler om dyr som blir dumpet og drept på de jævligste måter.

Noen mennesker fortjener ikke å ha dyr. Noen mennesker fortjener å bli behandlet like ille som de behandler dyrene sine.

"I died today. You got tired of me and took me to the shelter. They were overcrowded and I drew an unlucky number. I am in a black plastic bag in a landfill now. Some other puppy will get the barely used leash you left. My collar was dirty and too small, but the lady took it off before she sent me to the Rainbow Bridge . Would I still be at home if I hadn’t chewed your shoe? I didn’t know what it w...as, but it was leather, and it was on the floor. I was just playing. You forgot to get puppy toys. Would I still be at home if I had been housebroken? Rubbing my nose in what I did only made me ashamed that I had to go at all. There are books and obedience teachers that would have taught you how to teach me to go to the door. Would I still be at home if I hadn’t brought fleas into the house? Without anti-flea medicine, I couldn’t get them off of me after you left me in the yard for days. Would I still be at home if I hadn’t barked? I was only saying, “I’m scared, I’m lonely, I’m here, I’m here! I want to be your best friend.” Would I still be at home if I had made you happy? Hitting me didn’t make me learn how. Would I still be at home if you had taken the time to care for me and to teach manners to me? You didn’t pay attention to me after the first week or so, but I spent all my time waiting for you to love me."

 Advarsel: Denne historien er enormt hjerteskjærende. Men jeg håper likevel så mange som mulig leser den. Her i Norge er vi sålangt heldige; vi har ikke like stort problem med eierløse dyr som i USA.. Men om trenden fortsetter som nå, er vi på god vei. Så les, gråt, bli fortvilet, og bestill time hos dyrlegen for å kastrere dyret ditt om du ikke har gjort det enda.

This is my life. Please don't judge me. Believe me. I judge myself enough.

Silver and cold

(C) MichelleM / me

Hah, jeg elsker mobilkameraet mitt... Det tar faktisk jævlig bra bilder. Og dette er så redigert i det lille programmet som er innebygget i galleriet... Not bad, not bad. 

Trenger deres innspill. Skal kjøpe ny sminkepalett, men greier ikke bestemme meg mellom to.

Metal menia 

Mirage 

Choices, choices... Hm. Jeg liker de begge to, liker på en måte Mirage best, pga. mer grønn og blå-toner men på Mirage er ikke alle satinshimmer; noen er matte, og jeg bruker ikke matte øyenskygger. 

Og når vi først er inne på sort/hvittbilder.... Så fikk jeg bildene fra Arja i dag, fra jeg stod modell for henne i sommer. Jeg elsker virkelig resultatet. Poster sikkert flere etterhvert, men her er en teaser:

(C) Arja Rydningen

A kingdom of night time pleasures.

Gjett hva vi fant på Tsjernobylaksjonen i dag. Ja, det er et fantastisk maleri/trykk av Moulin Rouge. Hvor mye for denne herligheten lurer du? En formue... En hel femtilapp! Jeg elsker den butikken.

 If work’s an awful bore and living’s just a chore
What to do?
Cause death’s not much fun
I’ve just the antidote
And though I mustn’t gloat
At the Moulin Rouge
You’ll have fun!
So scratch that little niggle
Have a little wiggle!

Cause you can can can!
Yes, you can can can!

Here we are now, entertain us We feel stupid and contagious

Got some dark desire?
Love to play with fire?
Why not let it rip?
Live a little bit!

Outside it may be raining
But in here it’s entertaining!
Outside, things may be tragic!
But in here, we feel it’s magic!

Cause you can can can can can can can can can!

World spins madly on

Helveteshelga er endelig over, og jeg kan begynne å komme i vater igjen. I dag har jeg vært på Tullis med Malene, alltid fantastisk å tilbringe tid med henne, fantastisk jente som gjør at jeg ler masse. Jeg har stadig de siste ukene mint meg selv på alle menneskene som fortsatt er her, hver gang jeg har blitt trist over alle som reiser. Malene er som regel blant de første på den lista. Andre fine mennesker er Anette, Anne, Frøya, Rikke, Stine F, Ann Charlotte (selv om hun er veldig nylig bekjentskap, er det en person jeg gleder meg til å bli nærmere kjent med), guttegjengen, Sandra, Ida, Mina... Fortsatt veldig mye fine mennesker. Unnskyld på forhånd hvis noen føler seg glemt, jeg er litt tung i hodet akkurat nå.

Jeg husker i vinter, når Arja reiste, og Stine begynte å snakke om å dra. Jeg ble livredd for at det kom til å bli slik som når vi bodde i Fagerliveien. Bare meg og Sondre, ingen venner, ingen å tilbringe tid med, ingen å dra på kafé med, ingen å le med. Men jeg innser nå at det kommer aldri til å bli slik igjen, heldigvis. Da var jeg for det første veldig syk, og veldig usikker på meg selv; jeg torde ikke bli kjent med nye mennesker. Og hadde heller ingen arenaer å bli kjent med noen på. Nå kjenner jeg mange mennesker som kjenner enda fler mennesker. Og jeg har innsett at jeg er faktisk ganske så kul selv, så jeg er mye mindre sjenert nå enn jeg var før. Jeg har noe å komme med, folk liker å være rundt meg. Jeg må fortsatt minne meg selv på det innimellom, men i det store og hele så husker jeg det.

I kveld skal vi bare slappe av; vi har hatt en tøff helg begge to. Så i kveld lader vi batteriene, så får vi heller være litt konstruktive på mandag og tirsdag, Sondre har fri da nemlig.