I bryllupet spilte vi "Come what may" i kirken... Og det er vel det eneste jeg husker ordentlig fra kirken. Det var fantastisk vakkert. Der og da var det bare meg og Sondre, oss i vår egen liten boble. Jeg sang og gråt og det var nydelig.
Jeg elsker hvordan teaterstykket hele tiden følger hvordan historien utfolder seg... Hvordan de greier å blande store, fargerike musikalske numre, med stille, korte, mørkere melodier. Det er humor, drama, dysterhet, og de hopper fra det ene til det andre uten pause, uten at det føles unaturlig ut... Så enkelt, så vakkert.
Æsj, det blir bare kleint når jeg prøver å beskrive her hvor fantastisk den er. Bare se den. Og har du sett den før, se den igjen.
Det er nok ingen tvil at denne filmen er "skyld" i hvor glad jeg er i burlesque. Forelsket meg i filmen som 12-13åring. Satine var første nicket mitt på chat.no, hvor jeg hang i min internettungdom. Bortsett fra at jeg stavet det feil da... Så det ble Satin. Jaja.
Never knew I could feel like this, like I've never seen the sky before
The greatest thing you'll ever learn
is just to love and be loved in return
How wonderful life seems, now you're in the world
Seasons may change, winter to spring
But I love you, until the end of time
But I love you, until the end of time
But Christian loves me. He loves me. And that is worth everything.
Come what may
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar