Fur and gold

Jeg er ekstremt imot pels. Det er en totalt unødvendig industri, som jeg synes det er totalt uholdbart at fortsatt finnes i Norge.

I vår moderne tid trenger vi ikke pels for å holde varmen. Det finnes utallige andre alternativer. Dagens pelsproduksjon går til jåleri; en pelskant på en jakke, dusker på et skjerf eller en lue, eller en kåpe til rike vestkantfruer... I fjor vinter var "bjørnefitta" noe av det mest populære en kunne tre på hodet, og de mest fashionable fashionistaene skulle ha i ekte pels... Why? Det er faktisk ikke så kaldt her at det finnes én eneste god nok grunn til å velge ekte pels fremfor fuskepels.

Jeg har ofte fått slengt i trynet "men du som er imot pels, du har vel ikke skinnsko heller da, eller ullgensere, eller plagg av silke". Jeg synes overhodet ikke at lær, ull og silke kan sammenlignes med pels. Skinn er et biprodukt av slakteriprossessen; når et dyr først må dø, er det bedre å utnytte mest mulig av det. Når det gjelder ull og silke, så er det ingen dyr som må dø for at det skal bli klesplagg av det (bemerk: merinoull derimot kan være litt sketchy, ikke fordi at man dreper dyr, men pga. måten austraulske sauebonder behandler lammene. Så merinoull bør man være forsiktig med).

Pels derimot... Et dyr blir født i fangenskap, holdt i små bur hele livet, får aldri gå fri én eneste dag i hele sitt (ekstremt korte) liv, alt bare for at du skal få en fin krage på jakka di. Hvor i alle dager er det forsvarlig?

Jeg synes det er helt ok at du lager deg en kant på jakka di, om du selv har skutt en vill kanin eller hare under jakt. For det er et dyr som har levd et fritt og naturlig liv.  Men pelsindustrien? Den må  dø. Den burde vært utryddet fra dette landet for lenge siden... Og alle mennesker som driver pelsfarmer, burde prøve å leve i en uke, slik de tvinger dyr til å leve hele livet...

La det også være sagt: Jeg oppfordrer INGEN til å begå hærverk på pelsfarmer, eller befri dyrene. Dyr født i fangenskap greier seg ikke alene i naturen, du dreper kun dyrene på en annen måte.

En annen ting man bør være oppmerksom på, forresten, er slangeskinn og krokodilleskinn... Dette er også dyr som blir drept kun for skinnet sitt, og de blir gjerne flådd levende. Heller ikke noe man burde oppmuntre til ved å kjøpe ekte.

 

You keep your skin, I'll keep mine. 

Protect, respect, love

De fleste som kjenner meg, vet at det er én ting jeg er lidenskaplig opptatt av... Dyrevelferd. Det er lite som gjør meg så sint som dyr som blir, om ikke mishandlet, så ikke behandlet slik de fortjener. Uansett om man har en hamster eller en hest; dyr krever tid, energi og penger. Over en lang periode. Hamster og rotter lever i gjennomsnitt to år, mens en hest og en katt kan begge bli godt over tjue år gamle.

Alle dyr har forskjellige krav. Men felles er at alle trenger lek, oppmerksomhet, sosialisering, trening, kjærlighet og stell. Alle typer dyr kommer med kjedelige, ekle jobber, som må gjøres. Det er en stor forpliktelse å ta seg av et dyr.

Særlig katter er jo min store kampsak. Jeg er ikke av dem som mener å ha innekatt er dyreplageri (naturlig nok, mtp på at jeg har to selv), men det må isåfall gå på visse betingelser. Aldri en katt alene, kattene skal ha gode leke/utforskningsmuligheter, og den skal få det beste du kan tilby. Dvs. det beste fóret (nei, du får ikke kjøpt det på matbutikken), et godt klore/klatrestativ som passer til din katt, en ren do, og masse kjærlighet og oppmerksomhet fra deg som eier. Og uansett om du har inne eller utekatt: kastrer katta di. Eller steriliser, om det er en hannkatt. Det er ALT for mange katter og kattunger som ikke har et hjem. Verden er mer enn metta på katter. Med mindre du har en rasekatt som skal avles på, er det ingen unnskyldning som er god nok grunn til å la vær å kastrere. Det samme gjelder forsåvidt hunder.

Jeg blir så sint jeg ser narkomane som går rundt med hunder, å se gjennom gies bort-delen på Finn.no skjærer i hjertet, jeg blir trist og sint og frustrert og overveldende hjelpesløs når jeg leser avisartikler om dyr som blir dumpet og drept på de jævligste måter.

Noen mennesker fortjener ikke å ha dyr. Noen mennesker fortjener å bli behandlet like ille som de behandler dyrene sine.

"I died today. You got tired of me and took me to the shelter. They were overcrowded and I drew an unlucky number. I am in a black plastic bag in a landfill now. Some other puppy will get the barely used leash you left. My collar was dirty and too small, but the lady took it off before she sent me to the Rainbow Bridge . Would I still be at home if I hadn’t chewed your shoe? I didn’t know what it w...as, but it was leather, and it was on the floor. I was just playing. You forgot to get puppy toys. Would I still be at home if I had been housebroken? Rubbing my nose in what I did only made me ashamed that I had to go at all. There are books and obedience teachers that would have taught you how to teach me to go to the door. Would I still be at home if I hadn’t brought fleas into the house? Without anti-flea medicine, I couldn’t get them off of me after you left me in the yard for days. Would I still be at home if I hadn’t barked? I was only saying, “I’m scared, I’m lonely, I’m here, I’m here! I want to be your best friend.” Would I still be at home if I had made you happy? Hitting me didn’t make me learn how. Would I still be at home if you had taken the time to care for me and to teach manners to me? You didn’t pay attention to me after the first week or so, but I spent all my time waiting for you to love me."

 Advarsel: Denne historien er enormt hjerteskjærende. Men jeg håper likevel så mange som mulig leser den. Her i Norge er vi sålangt heldige; vi har ikke like stort problem med eierløse dyr som i USA.. Men om trenden fortsetter som nå, er vi på god vei. Så les, gråt, bli fortvilet, og bestill time hos dyrlegen for å kastrere dyret ditt om du ikke har gjort det enda.

This is my life. Please don't judge me. Believe me. I judge myself enough.