Dreams and nightmares

En stor drøm, en drøm jeg ikke visste jeg hadde, har gått i oppfyllelse. Jeg har fått drømme"jobben". Jeg er nå markedsansvarlig SPCA Telemark. Jeg får lov til å jobbe med en av de aller største hjertesakene mine: redde dyr som ikke har et hjem. Jobbe for å fremme dyrevelferd. Det er helt fantastisk, og jeg har ikke ord for hvor godt det er. Jeg har fått den jobben jeg tror jeg er absolutt flinkest til; jobben min er å skaffe sponsorer og donasjoner, bedriftsavtaler, og å være PR/media-ansvarlig. Nydelig.

I andre deler av livet går ikke ting fullt så bra. Jeg har det tungt for tiden, det er mye småting som sammen gjør at ting er tøft nå. Jeg vet ikke hvordan fremtiden blir etter nyttår. Jeg sover dårlig, har mye mareritt, er mye sliten og energiløs. Holder meg oppegående med tanken på at snart, snart er bestevenninnesøsteren min hjemme. Det gleder jeg meg til.

Untitled 1

Smerter. Hele tiden. Konstant. Uansett om jeg sitter, står, går eller ligger. Det er alltid smerter i føttene mine. Akkurat nå er det ikke så ille, nå er det vel bare en firer. Lett svie, generelt varm "solbrent" følelse. Tidligere i dag var verre. Da kjentes det ut som om jeg gikk barbeint rundt på en nålematte, og oppå nålene lå det brennesler og brannmanettråder. Selv med to par tykke, myke sokker, og myke tøfler.

Noen dager må Sondre nesten bære meg rundt i leiligheten. Egentlig burde jeg nok sitte stille mest mulig. Men det greier jeg jo ikke. Jeg må se mennesker, ha frisk luft. Reise avgårde og treffe den elskede familien. Møte nye og gamle venner til en kaffe eller øl. Ut med kameraet. Jeg må gjøre noe, jeg må leve litt.

Tør ikke helt tenke på hvor mye av en dag som går med til føttene mine. Det være seg å pelle død hud, smøre på fuktighetskremer og kortisonkremer, ta av og på sokker, eller bare stoppe opp et hjerteslag for å gispe av smerte når jeg tråkker ned feil. Jeg sover lite om nettene, for jeg våkner av at det gjør vondt, og blir liggende våken.

Av og til gråter jeg. Men for det meste er jeg for sliten til å gråte.

Akkurat nå er den ene fingeren min inntullet i bandasje, som igjen dekker plastfolie, som igjen dekker flytende kortisonoppløsning. Det er den neglen som har sett forferdelig ut i flere uker, nå begynte også huden rundt å "råtne bort". Så jeg prøver å redde den. Men fingeren er kjempeøm og vond, og jeg er redd for å se at neglen har løsnet av når jeg tar av bandasjen igjen. Så jeg venter til i morgen, når Sondre er hjemme.

I kveld vil jeg danse. Sitter og ser Youtube-klipp med burlesque-danserutiner, og hopper litt i sofaen. Klør i hele meg til å ut på gulvet og danse. Men jeg kan ikke.

Denne jævla psoriasisen dreper meg sakte, men sikkert nå. Jeg var så godt i gang i sommer. Jeg levde, virkelig levde livet. Nå har jeg bare en svak skygge igjen.

Protect, respect, love

De fleste som kjenner meg, vet at det er én ting jeg er lidenskaplig opptatt av... Dyrevelferd. Det er lite som gjør meg så sint som dyr som blir, om ikke mishandlet, så ikke behandlet slik de fortjener. Uansett om man har en hamster eller en hest; dyr krever tid, energi og penger. Over en lang periode. Hamster og rotter lever i gjennomsnitt to år, mens en hest og en katt kan begge bli godt over tjue år gamle.

Alle dyr har forskjellige krav. Men felles er at alle trenger lek, oppmerksomhet, sosialisering, trening, kjærlighet og stell. Alle typer dyr kommer med kjedelige, ekle jobber, som må gjøres. Det er en stor forpliktelse å ta seg av et dyr.

Særlig katter er jo min store kampsak. Jeg er ikke av dem som mener å ha innekatt er dyreplageri (naturlig nok, mtp på at jeg har to selv), men det må isåfall gå på visse betingelser. Aldri en katt alene, kattene skal ha gode leke/utforskningsmuligheter, og den skal få det beste du kan tilby. Dvs. det beste fóret (nei, du får ikke kjøpt det på matbutikken), et godt klore/klatrestativ som passer til din katt, en ren do, og masse kjærlighet og oppmerksomhet fra deg som eier. Og uansett om du har inne eller utekatt: kastrer katta di. Eller steriliser, om det er en hannkatt. Det er ALT for mange katter og kattunger som ikke har et hjem. Verden er mer enn metta på katter. Med mindre du har en rasekatt som skal avles på, er det ingen unnskyldning som er god nok grunn til å la vær å kastrere. Det samme gjelder forsåvidt hunder.

Jeg blir så sint jeg ser narkomane som går rundt med hunder, å se gjennom gies bort-delen på Finn.no skjærer i hjertet, jeg blir trist og sint og frustrert og overveldende hjelpesløs når jeg leser avisartikler om dyr som blir dumpet og drept på de jævligste måter.

Noen mennesker fortjener ikke å ha dyr. Noen mennesker fortjener å bli behandlet like ille som de behandler dyrene sine.

"I died today. You got tired of me and took me to the shelter. They were overcrowded and I drew an unlucky number. I am in a black plastic bag in a landfill now. Some other puppy will get the barely used leash you left. My collar was dirty and too small, but the lady took it off before she sent me to the Rainbow Bridge . Would I still be at home if I hadn’t chewed your shoe? I didn’t know what it w...as, but it was leather, and it was on the floor. I was just playing. You forgot to get puppy toys. Would I still be at home if I had been housebroken? Rubbing my nose in what I did only made me ashamed that I had to go at all. There are books and obedience teachers that would have taught you how to teach me to go to the door. Would I still be at home if I hadn’t brought fleas into the house? Without anti-flea medicine, I couldn’t get them off of me after you left me in the yard for days. Would I still be at home if I hadn’t barked? I was only saying, “I’m scared, I’m lonely, I’m here, I’m here! I want to be your best friend.” Would I still be at home if I had made you happy? Hitting me didn’t make me learn how. Would I still be at home if you had taken the time to care for me and to teach manners to me? You didn’t pay attention to me after the first week or so, but I spent all my time waiting for you to love me."

 Advarsel: Denne historien er enormt hjerteskjærende. Men jeg håper likevel så mange som mulig leser den. Her i Norge er vi sålangt heldige; vi har ikke like stort problem med eierløse dyr som i USA.. Men om trenden fortsetter som nå, er vi på god vei. Så les, gråt, bli fortvilet, og bestill time hos dyrlegen for å kastrere dyret ditt om du ikke har gjort det enda.

This is my life. Please don't judge me. Believe me. I judge myself enough.

What else is there?

Jeg har det ikke så godt i kveld.

Livet kjennes fryktelig meningsløst ut akkurat nå. Alle andre har noe; et spennende studie, en givende jobb, familie, de driver med spennende prosjekter, reiser, gjør noe og har noe som er meningsfylt... Jeg har ingenting akkurat nå. Jeg er et av de menneskene som får penger av NAV, tilbringer dagene på kafé og kveldene på sofaen. Fy faen, så patetisk. Jeg greier ikke engang å finne energien til å gjøre noe som helst konstruktivt hjemme. Livet er som en elv, og jeg sitter på bredden og ser på... Nå har jeg ikke lenger psykdom og behandlig å "skylde" på lenger heller.

Føler meg så verdiløs. Jeg trenger også et noe. Akkurat nå er jeg ingenting.