Way out

Det skjer mye for tida. Vi har begge vært syke, Sondre har fått ny jobb, økonomien er usikker en stund til, jeg har hatt veldig lavt energinivå, jeg har hatt første time hos nye psykologen min (vi hadde veldig god kjemi, deilig), neste fredag har jeg første praksisdagen på Mester Grønn, plussgradene har kommet og solen begynner så smått og varme. I dag satt vi ute i sola på Jonas B. med Malene og drakk årets første utepils (eller utevin, i Sondre sitt tilfelle).

Så det er er noe bra, noe kjipt, noe helt ok. Men jeg er frustrert. Og har innsett at jeg har vært det lenge. Kreativt frustrert. Det er ikke til å komme utenom at jeg er et kreativt, skapende menneske. Jeg trenger å gjøre noe, skape noe vakkert. Men skapersjelen min fungerer dårlig sammen med en kropp og hjerne som ikke kan noenting. Jeg eier ikke rytme eller kroppsbeherskelse, så jeg kan ikke danse. Jeg synger som en kråke og er tonedøv. Jeg har null rytme eller musikalitet, så jeg kan ikke spille noe instrument. Etter x år på tegnekurs og 3 år tegning på videre, kan jeg fortsatt kun såvidt tegne en strekmann. Maling og skulpturering er jeg like dårlig på. 

Jeg trodde en stund kanskje foto kunne bli min ting, men jeg har ikke tatt et bilde jeg er fornøyd med på halvannet års tid eller mer, og jeg har ikke inspirasjon lenger. Jeg får det ikke til, det blir bare ikke bra. For ikke å nevne at jeg ikke orker følelsen av å alltid være dårligst uansett. Det suger å ha en hobby som flere av vennene dine har drevet med i mange år fler enn deg. 

Jeg skal stadig lære mer å strikke. Eller kanskje hekle. Også skal jeg lære meg å sy. Men jeg innser at jeg driver og utsetter det ubevisst, for jeg orker ikke enda en ting jeg er dårlig på. Foreløpig greier jeg forsatt såvidt å leve i illusjonen om at jeg er en kreativ og skapende person. 

Jeg har også kjempelyst til å lære meg digital painting. Jeg har en supergammel tablet som jeg har prøvd meg litt med, og det er gøy. Men, den er gammel og dårlig, og jeg sliter med å ikke kunne se hva hånda mi driver med. Jeg ønsker meg en tablet med skjerm, men det kan jeg bare drømme om; de koster 10.000kr. Heh... Som om jeg har råd til det med det første.

Samtidig ønsker jeg meg nytt kamera. Så er spørsmålet da; hva skal være høyest prioritert? Å bruke penger på en drøm jeg vet er umulig, eller på en drøm som antagelig er like håpløs? 

Tror jeg bare skal gi opp, og bli vaskedame eller noe. Legge alle kreative drømmer på hylla en gang for alle.